Møt Vikingene Hjemme

Vikingen var del av den Europeiske kultur i en historisk periode for omkring 1000 år siden. Det vi kaller Vikingtiden var egentlig del av den tidlige eller eldre middelalder. Den strakk seg fra ca 700 til 1100 etter Kristus. Ca 4-500 år.

Vikingene var Norrøne menn, trolig opprinnelig begrenset til folk fra Viken, eller Oslofjordområdet som vi kjenner det idag. Men begrepet omfattet snart Norrøne menn generelt, de som hadde Skandinavia som sine hjemland.

Opprinnelig var de Norrøne, Vikingene, del av folkevandringsbølgen i den første kristne tid, på flyttefot nord-vestover fra Østeuropa, også kjent som Gotere og relaterte grupper og stammer. De var del av vandringen som brøt opp og søkte etter nye territorier, da isen begynte å trekke seg tilbake for 10000 år siden, og avdekket nye løfterike landområder som senere ble til Danmark, Sverige og Norge. I Norge slo stammene Egdene, Rygene, Hordene, Trønderne og Hålogalendingene seg ned i ulike områder, hovedsaklig langs kysten.

De som slo seg ned rundt Viken, Oslofjorden, ble kjent som Vikinger, fryktede Norrøne menn som stadig lette etter nye landområder, der de beveget seg over til de Britiske øyer og øyene i Nord Atlanteren, Island og Grønland og til og med så langt som til Vinland, som de forsøkte å holde på i flere hundre år etter at de kom dit i år 1000. Men de var for få til å kunne holde kontrollen, og etter en stund trakk de seg tilbake til hjemlige farvann eller integrerte seg i nabolandene.

Hjemmebasen ble kjent som Norvegr eller Norge, veien mot Nord, kystlinjen fra Viken til Bjarmenes land eller det nordlige Russland. Langs den fjellrike kysten fant de sin levevei i fiske og vannbasert jakt. Ikke langt unna bød fjellene på overflod av mat, som reinsdyr etc. Ettersom isbreene gradvis fortsatte å trekke seg tilbake, slo folk seg ned i dalstrøkene og gårder ble etablert i nærheten av de dyrerike fjellområdene.

Mot tusenårsskiftet fortsatte befolkningen å vokse, landområdene tettere befolket og nye generasjoner og yngre sønner måtte se seg om etter nye måter å livnære seg på. De ble handelsmenn, og deres transportmidler ble deres raske skip, som ble kjent som Vikingskip. I lang tid var ikke skipene solide nok til å ta seg frem over havet. De måtte holde seg til kysten rundt Nordsjøen og de Baltiske havområdene. Men etterhvert som de ble istand til å bygge sterkere skip, ble de også istand til å ferdes i fjernere farvann. De dro langs hele Europas kyster og på elvene innover i landene, spesielt til de Britiske øyer og langt mot norvestlige områder der nye land ventet på å bli erobret.

De handlet der det var mulig å oppnå handelsavtaler. Der det ikke var mulig plyndret og stjal de som de fant det for godt, og der de mente å kunne lykkes. Men de ble kjent for å holde seg til inngåtte avtaler, og snart ble de leid inn av konger og herskere som leiesoldater i deres diverse maktkamper. De høvdingene som hadde suksess sanket seg rikdom i gull og sølv, som de igjen brukte til å styrke sin posisjon hjemme der de ble lokale konger, senere regionale konger. De som ikke reiste hjem, slo seg ned i utlandet, på de Britiske øyer, i Frankrike etc. etc, og snart var de integrert i lokale samfunn. Ettersom Vikingene ble synlige over hele Europa, ble myter om dem skapt og de ble viden fryktet og respektert. I hovedsak liknet de på den vanlige Europeer av sin tid, men hadde ett fortrinn pga sine raske skip.

Hjemme hadde vikingene sine små bosetninger, sine høvdingseter og sine befestninger langs kysten der deres raske skip og mindre båter transporterte dem både lokalt og langt over havet.

For å få bedre kunnskap om hvordan vikingene levde og opererte rundt sine egne landområder, var det en ung Norsk kvinne og fremtidig forfatter som for 50 år siden bodde i USA og studerte ved universitetene ved Yale og Colombia som bestemte seg for å studere og å skrive om livet og levesettet til menneskene i vikingtiden. Hennes navn er Vera Henriksen, og hun giftet seg med en ung shipping direktør. De bodde i USA i 15 år før familien flyttet hjem til Norge slo seg ned igjen der. Hun gjorde stor suksess, ble høyt dekorert, og publiserte i overkant av 50 bøker de de neste 50 årene til hun som en åttiåring la ned penn og PC, parkerte sin Pegasus som var foret med havre samlet gjennom et langt liv som forfatter sammen med sin mann Olav Henriksen gjennom 60 år.

Som et team har vi alltid samarbeidet, og er også opptatt av å samarbeide om oppgaven med å synliggjøre vikingenes liv i presentasjoner der det måtte passe. Vi opplever at Viking Valley prosjektet i Gudvangen fyller nettopp en slik hensikt. Vi vet at jo bedre vi kjenner vår fortid, jo bedre vil vi være istand til å fylle våre oppgaver også i fremtiden.

Etter vår mening er vikingtiden, slik den blir rekonstruert i Gudvangen, viktig for formidling av vikingenes ekspansjon for 1000 år siden. Den kan, med ordentlig støtte og finansiering, bli ett verdifullt initiativ i arbeidet med å skape forståelse gjennom visualisering in situ, om hvordan vikingene levet sitt liv hjemme. Oppgaven de har valgt å satse på er stor og krevende og forutsetter en sterk ledelse kombinert med solide kunnskaper utviklet både om vikingtiden og i ettertid.

Norge er stolt over hva det oppnådde i sin storhetstid. Nå er tiden kommet til å utvide vår generelle kunnskap med det mål for øyet å se mot fremtidig suksess. Gudvangen kan igjen bli istand til å sette disse verdier i fokus. Stedet synes å ligge meget vel til rette for at disse verdiene atter kan komme i fokus.

Lom 24. mars 2008
Olav Henriksen